Utvilsomt en av Stephen Kings aller beste romaner og garantert en av de mest kjente og ikoniske for både forfatteren og sjangeren. For hvem har ikke hørt om Christine, eller sett filmen av selveste John Carpenter?

Arnie Cunningham er en taper. Hans eneste venn er Dennis Guilder, som spiller fotball og forhindrer at Arnie blir banket sønder og sammen hver dag. En dag får Arnie øye på et vrak av en bil, og han forelsker seg omgående. Vraket er en 1958 Plymouth Fury, rød og hvit, som eieren kaller Christine.

Arnie kjøper vraket, og kort tid etterpå dør den forrige eieren, Roland D. LeBay. Arnie begynner det tilsynelatende endeløs arbeidet å restaurere veteranbilen, men alle de involverte forstår raskt at ikke alt er som det skal være. For eksempel går restaureringen overraskende kjapt, nesten som om kjøretøyet reparerer seg selv, og hvorfor går kilometertelleren baklengs?

Arnies venn, Dennis, aner ugler i mosen, og han begynner å grave i fortiden. Han liker ikke det han finner, men Arnie er oppslukt av bilen og vil ikke høre snakk om at noe er galt. Det er jo bare en bil, ikke sant?

Feil.

Boken er meget spennende og velskrevet, rett og slett vanskelig å legge fra seg. Mesteparten av romanen leste jeg om bord på et fly på vei til USA, en reise på nesten ti timer.

Spoilere: Ikke les videre om du ikke har lest romanen eller sett filmen.

Det er lett å bli for fokusert på selve bilen. Det er ikke Christine som er ond. Bilen er bare en portal for noe mye verre: LeBay. Gjennom Christine tar han kontroll over Arnie, og han blir til slutt til Arnie.

Til slutt må Dennis og Leigh, Arnies eks, ta affære. De forsøker å ødelegge bilen, men er det allerede for sent?

Hvis du bare skal lese en håndfull King-bøker, bør Christine være en av dem.

Jeg gir Christine karakter 9/10. Den har en fabelaktig god struktur, og det er relativt lite tåkeprat. Nå vil jeg se filmen på nytt.