Kaarvok @ Twitter er veldig klar for øvelse!

Duma Key

01-06-2008 » Boklogg » Til kommentarene

Etter Lisey’s Story hadde jeg bange anelser om at Stephen King muligens hadde brukt opp talentet sitt, og at vi aldri flere ganger skulle få en knakende god roman fra den kanten. Jeg kunne ikke tatt mer feil.

Duma Key er en videreutvikling av Memory, en korthistorie, av Stephen King, og handler om 57 år gamle Edgar Freemantle, som nesten dør i en anleggsulykke og ender opp på sykehus, minus en arm og med en seriøs hjerneskade. Som et ledd i hans smertefulle og traumatiske rekonvalesens, flytter Edgar til en oppdiktet øy – Duma Key – som ligger utenfor kysten av Florida. Der flytter han inn i et meget spesielt hus, Salmon Point, eller Big Pink, som Ed kaller det, pga. fargen. Huset er bygget på påler, og høyvannet når inn under huset og får skjellene der til å konversere.

Jeg ble fanget inn av historien fra side 1, noe som er uvanlig. Forfatteren kaster ikke bort tiden på pjatt, men går rett på sak. Jeg lot meg underholde, og spesielt siden jeg tidlig følte at det var noe mystisk med Duma Key, huset og fantomsmertene i armen (og i de deler av hjernen?) som mannen hadde mistet. Hvordan klør man et lem man har mistet? Ed erfarer at ved å ta opp en gammel hobby, får han utløp for både aggresjonen som har bygd seg opp etter ulykken og kløen i den forsvunne armen; han begynner å uttrykke seg på lerretet, først med tegning, så maling.

Ed treffer sine naboer, og plotet tykner til. Ikke bare viser det seg at han har en mystisk gammel dame til nabo, som eier huset han har leid, men mannen som tar seg av henne, har en hodeskade som minner mye om den Ed har. Tilfeldig, eller ikke?

I tillegg går det opp for en sjokkert Edgar at maleriene hans er virkelig gode! Han blir anbefalt å stille dem ut, og snøballen ruller og ruller. I god Stephen King-ånd blir en dramatisk og underholdende reise i psykologien til en hardbarket grøsser!

Uten å avsløre for meget (håper jeg), vil jeg karakterisere Duma Key som en krysning mellom The Dead Zone og Desperation. Språket er nøkternt og velformulert, og det er en sober King i godt slag som har produsert denne – en av hans jevnere romaner.

Duma Key

Én har kommentert «Duma Key»

  1. Ken Jensen | 01-07-2008, 15:30 | Permalink

    Jeg har nettopp lest denne og vil gi boken minst 9 av 10 stjerner. Det er bare bagateller og småplukk som mangler på en eventuell 10-er, og så streng kan man ikke være, ellers er det ingen bøker som når opp. Duma Key er knakende godt skrevet. Boken er intelligent og gripende, fra start til slutt. Jo, jeg tror sannelig min hatt King fortjener full pott for denne. En av hans beste romaner, kanskje bare slått av The Stand, It, The Dark Half og en eller to til.


Legg inn kommentar