Siden jeg allerede har lagt grunnlaget for å snakke om The Stones of Power-serien av David Gemmell, skulle ikke dette kreve noen stor introduksjon. Last Sword of Power er bok nummer to og omhandler også Uther Pendragons liv og levnet.

Gemmell viderefører historien han startet i Ghost King, med stil og stor innlevelse. Språket flyter som en gylden flod, og det hele er gripende og – tid tider – øyefuktende.

Det er morsomt hvordan forfatteren leker med kjente eventyr. Her har du en herlig blanding av norrøn-germansk mytologi og sagnet om King Arthur. Wotan – hovedfienden i Last Sword of Power – var germanernes tilsvar til vår Odin, og meget mulig Odins opphav. Hvem som var først, er ikke godt å si.

Hvis Ghost King var oppvarmingen, er dette en verdig fullbyrdelse av historien om Uther, og The Last Sword of Power er på mange måter bedre enn forgjengeren. Det virker som Gemmell har fått opp dampen her, og det ene gullkornet følges av det neste. Fantastiske beskrivelser av mennesker, guder og hendelser.

Det er bare én ting som jeg ikke har fått avklaring på: Noen ganger skriver Gemmell «leaped» – som i «he leaped and plunged the blade into his enemy’s chest» – andre ganger «leapt». Hva er korrekt? Begge deler? Og hvorfor denne variasjonen?

Karakter: 9