Martian Genesis er et oppkok av kontroversielle ideer basert på ulike arkeologiske funn av både gammel og ny årgang – hvis hovedformål er å utfordre vår etablerte evolusjonsteori. Hvor kom den menneskelige rase fra? Oppsto den i en ursuppe lokalt, eller kom vi utenfra, for eksempel fra Mars?

Til bokens forsvar må jeg si at den stiller en rekke interessante spørsmål, og det er mye mellom permene som har rot i virkeligheten. Selv i dag har verken vitenskapsmennene eller historikerne svar på alt, og dette blir utnyttet til fulle av bokens forfatter, James Herbert «Herbie» Brennan. Dessverre er boken nå ti år gammel, og det tar brodden av mystikken den forsøker å formidle

Dette er ikke den første boken av dette slag jeg leser. Fra før av har jeg blant annet Arthur C. Clarke’s A—Z of Mysteries: From Atlantis to Zombies i bokhyllen. Mange av «mysteriene» har fått sin forklaring i moderne tid, selv om svært mange spørsmål fortsatt står ubesvart.

Ansiktet på Mars er det beste eksempelet, og allerede etter å ha sett omslaget fatter man skissen. De første sondene som nådde den røde planeten, var primitive og teknologien ga ikke akkurat høyoppløselige bilder. I tillegg ble datastrømmen sterkt komprimert. Et av bildene som ble sendt tilbake til Jorden via radiosignaler, er det berømte Face on Mars. Nyere studier viser at dette er en naturlig formasjon, men forfatteren av boken legger opp til at det må være konstruert av intelligente vesener, og fordi ansiktet ser menneskelig ut, må de ha besøkt Jorden.

Flere «beviser» peker på at det moderne mennesket, homo sapiens sapiens, eksisterte lenge før vi angivelig skal ha utvandret fra Afrika. Funn av artifakter skal indikere dette, samt det faktum at kineserne hadde tilgang til avansert teknologi mange tusen år før Kristi fødsel. Hvem var disse mystiske menneskene som vandret på Jorden sammen med dinosaurene, iført sko, bevæpnet med strålepistoler og GPS-lignenede instrumenter? Dannet de Atlantis? Kom de fra Mars via romskip som vi har sett helleristninger av i huler fra før istiden?

Man kan virkelig begynne å lure. Det er vanskelig å bevise noe som ikke lar seg bevise, fordi tiden har visket ut alle spor. Vel, nesten alle. Men, det er stor forskjell på teser og teorier, og her blander forfatteren kortene. Han er ikke dum. Han holder seg litt i bakgrunnen og presenterer «bevisene» sine med en nøytral tone, men det er langt mellom kildene, og de fleste tilfellene bærer preg av ren gjenfortelling og lite egen research. Og det er ikke alt han blander. Boken virker å være skrevet i hastverk, og språket er dårlig. Han mikser «tons» og «tonnes», «grey» og «gray» og «meteor» og «meteorite».

Vår senere tid har besvart mange gamle «mysterier», hvordan den største pyramiden ble konstruert, for eksempel. Vi vet nå at de hadde innvendige ramper av stein, slik at de kunne dra blokkene oppover uten eksterne ramper av jord. På hjørnene hadde de egne innretninger som snudde steinene nitti grader. De innvendige rampene ble etterpå skjult, men moderne teknologi har avdekket dem.

På programmet MythBusters avslørte de blant annet at barberblad ikke blir skarpere av å ligge under en modellpyramide. Myth Busted! Og det kan man si om mye av det som står i boken.

Men, som sagt, den inneholder også historiske sannheter som er interessante! Og i disse globale oppvarmingstider hvor klimaterroristene skriker seg hese er det en tankevekker at både Grønland og Antarktis en gang var isfrie. Nylig ble det funnet fossiler av trær under grønlandsisen, og det finnes gamle kart som viser Antarktis’ kystlinje. Det ville ikke vært mulig hvis hele kontinentet var dekket av is.

Moderne forskning viser at den isen som dekker blant annet Grønland, er siste rest av forrige istid. Selvsagt kommer det til å bli varmere. Var det noen som trodde noe annet? Da er man i så fall historieløs og ignorant om istidene som kommer med relativt jevne tidsrom. Den forrige begynte å gå over for cirka ti tusen år siden. Vi vet også at landmassene hever seg når isen smelter, på grunn av tyngden som avtar.

Det vil skape problemer for oss mennesker, som har konstruert enorme byer langs vannkanten. Faste installasjoner som ikke kan flyttes, slik urbefolkningen gjorde i gamle dager. Arkeologiske funn viser at de flyttet bosetningene sine i takt med vannstanden, enten det var innsjøer eller hav.

Å tro at oppvarmingen og issmeltingen er menneskeskapt, er et godt eksempel på våre oppblåste ego. Vi tror stadig vekk at vi har kontroll på denne planeten, at vår avanserte teknologi skal redde oss. At vi kan fikse det! Pølsevev! Det kommer til å bli varmere og havet vil stige, som en del av en naturlig syklus. Det har skjedd før, og det kommer til å skje igjen, gang på gang. Vi må bare tilpasse oss, som alt annet liv på denne kloden.

OK, det var en aldri så liten digresjon, men boken kommer inn på disse temaene. Var Atlantis en flytende by nettopp på grunn av denne problemstillingen? Kanskje det er løsningen? Bør vi konstruere flytende byer, eller skal vi søke opp i fjellene, bygge byer som Machu Picchu? Bør du lese denne boken? Nei, den er for gammel. Interessant, ja, men informasjonen er avleggs. Finn deg heller en nyere bok som berører de samme temaene. Det skal iallfall jeg gjøre.