Pet Sematary
21-04-2008 » Boklogg » Til kommentarene
Dette er boken som lå i forfatterens skuff fordi han følte den var for grusom. Heldigvis ble den ikke liggende der for alltid, for Pet Sematary er en fantastisk bok. Ikke bare er det en av de skumleste Stephen King har skrevet, men det er også en av de beste.
Historien handler om Louis Creed, som, med sin familie på slep, flytter til en søvnig liten by i Maine fylke. Hans unge kone, Rachel, deres to barn, Eileen og Gage, og katten Winston Churchill finner seg godt til rette i det idylliske huset de har kjøpt, og Creed starter i sin jobb som skolelege på et universitet i nærheten.
Veldig tidlig i romanen kan vi føle mørke skyer nærmer seg. Vi vet at dette ikke er noen solskinnshistorie, og motorveien går like forbi huset til Dr. Creed, midt mellom ham og hans sympatiske naboer; Et eldre ektepar som vet utmerket godt at veien er farlig.
«It’s the road. It uses up a lot of animals, that road does. […]»
Crandall og Creed blir raskt kamerater, og gamlingen har mye interessant å fortelle. Det viser seg at skogene bak huset til Creed har tilhørt indianerne, og oppe i åsene en plass ligger en mystisk dyrekirkegård. Hva denne Pet Sematary skal komme til å bety for dem begge, vil slå bolter av is inn i hjertet på selv den mest erfarne King-leser.
Denne romanen leste jeg flere ganger i min tidlige ungdom, men boken tilhørte min mor, og den var på norsk. Originalen er utrolig mye bedre, og den er unabridged. I løpet av dette året regner jeg med å ha lest de resterende uleste bøkene av grøsserkongen.
Denne romanen fremstår som en av de mest velartikulerte verkene til forfatteren, og den er full av gullkorn.
«Sometimes, Louis,» Jud says, «dead is better.»
Jeg skal ikke avsløre for mye av handlingen, men heller anbefale boken! Den er ute i mass marked pocket i statene til en billig penge. Kjøp den, og ta den med på ferie. Nyt den, men vit at den kan fremkalle vederstyggelige mareritt.


Den norske utgaven var min første King-bok, tror jeg leste den på ungdomsskolen. Husker jeg var skuffet over at det tok 90 % av boka før det ble noe skummelt. Fant etterhvert ut at det var sånn King skrev de fleste bøkene sine.
He he, ja, han er flink til å bygge opp stemningen, men noen ganger overdriver han. PS, derimot, synes jeg kommer i gang rimelig fort, etter cirka femti sider. Lisey’s Story er ganske ille. Der går det 200 sider før boken blir interessant. :-/
For mange år siden hadde jeg en King-periode, leste de fleste bøkene og så, dessverre, de fleste filmene som var kommet. Nå kan det være at jeg husker filmene best, men jeg må innrømme at det var langt, veldig langt, mellom de virkelig gode.
Stephen King er slik: 1/3 av hans verker er elendige. Enten er de suppe kokt på spiker, i.e. romaniserte noveller, eller så er de skrevet i dyp pillerus (han hadde noen slike perioder). Eksempler på dette er Thinner, Blaze, The Regulators og From a Buick 8. 1/3 av hans bøker er middels bra, og grei underholdning, som Cell, ’Salem’s Lot, Gerald’s Game, etc. Og 1/3 er mektig bra, Stephen King på sitt beste, med bøker som It, The Stand, Dark Tower-serien, Pet Sematary, The Dark Half og The Shining. Det betyr jo at jeg kan liste rundt 20 romaner som absolutt bør leses, fordi han har skrevet så mye. Blant filmene er det ikke så mange gode, men det er noen. Shawshank Redemption, anyone?
Jeg er generelt enig i det du sier her, Erik, men ’Salem’s Lot hører i rettferdighetens navn hjemme blant hans ypperste verker (altså topp 1/3). Boken er trolig en av hans ti beste.
Den er på vippen til å havne blant de beste, men jeg ser i listen min at jeg ga den 4/6. Det er selvsagt en sterk firer.
Jeg ville gi den en svak sekser på terningen.
Velsignet være forskjell i smak.
Erik, din påstand om at 1/3 av Kings bøker er elendige, 1/3 er middels og 1/3 er fantastiske, holder dessverre ikke helt, for en slik stram inndeling er urettferdig i forhold til flere av hans bøker, all den tid man blir tvunget til å plassere nitten titler i hver kategori. Dersom det derimot er en grov, forenklet inndeling, og det mistenker jeg at det er, har du rett. Jeg har rangert bøkene i tilfeldig rekkefølge nedenfor i det jeg mener er en korrekt gjenspeiling av de faktiske forhold, alt etter hukommelsen, hvorfor små avvik kan forekomme.
TOPP 1/3 eller DE BESTE
The Shining
The Stand
’Salem’s Lot
Pet Sematary
IT
The Dark Half
The Talisman
Desperation
Misery
Insomnia
Dolores Claiborne
On Writing
The Tommyknockers
MIDDELS 1/3 eller ABSOLUTT GODKJENTE BØKER
Rage
The Long Walk
Roadwork
The Running Man
Night Shift
The Eyes of the Dragon
The Dead Zone
Cujo
Different Seasons
Skeleton Crew
Christine
Four Past Midnight
Needful Things
Nightmares & Dreamscapes
Cell
Everything’s Eventual
The Girl Who Loved Tom Gordon
Hearts in Atlantis
Cycle of the Werewolf
Carrie
Gerald’s Game
Bag of Bones
BUNN 1/3 eller BØKER AV VARIERENDE KVALITET
Thinner
The Regulators
Rose Madder
From a Buick 8
Firestarter
Black House
Danse Macabre
Storm of the Century
Dreamcatcher
Lisey’s Story
The Green Mile
BØKER JEG ENNÅ IKKE HAR LEST:
Blaze
The Colorado Kid
The Dark Tower 1–7
Duma Key
Just after Sunset
Holder i skrivende stund på med Blaze og vil etter snart halve boken si at den hører hjemme i midtsjiktet. En av de bedre Bachman-bøkene. Dette synet kan selvfølgelig endre seg, men jeg tviler på det.
Når det gjelder Different Seasons, er de første tre historiene av beste karakter, men den siste historien er så elendig at jeg ikke kan forsvare en topplassering; vi snakker tross alt om en fjerdedel av boken her.
Jeg planlegger å lese Stephen Kings samlede forfatterskap på nytt om noen år, og da skal jeg loggføre alt, slik at jeg med usvikelig sikkerhet vet hva som er hjemmehørende hvor.
Jeg ønsker å føye til at The Stand og IT er Stephen Kings to suverent beste bøker, og også de desidert tykkeste. Det er kun The Dark Tower-serien som helhet som muligens kan true disse som det ypperste i King-katalogen. Erik er av den oppfatning, men jeg har ikke lest denne serien ennå og har derfor ingen formening om det, skjønt jeg planlegger å lese disse syv bøkene nå i sommer.
Det er korrekt, Ken, min bruk av “1/3″ var ikke ment matematisk nøyaktig. Da ville jeg brukt prosenter. Stort sett enig i ditt oppsett, skjønt noen avvik er det. Dreamcatcher ville jeg plassert i midten, Needful Things blant de beste og Tommyknockers er absolutt ikke en av de beste, men heller middels. Han roter mye i den, kommer med selvmotsigelser og faktafeil. Jeg skal konvertere mitt gamle karaktersystem til det nye, så skal du få en samlet oversikt. (Tidligere brukte jeg en karakterskala fra 1—6. Nå bruker jeg 1—10.)
Karakterskalaen 1 til 10 gir rom for mer variasjon enn 1 til 6, så det er et bedre system. Dreamcatcher hører sikkert hjemme i midten, når jeg tenker meg om. Det er mye bra i den boken. Jeg vurderte sterkt å plassere Needful Things blant de beste, men var usikker, skjønt du har rett; den er knakende god. Tommyknockers er meget mulig full av faktafeil og slikt, men jeg fikk et bra inntrykk av den da jeg leste den. Språket er solid i den boken, etter det jeg kan huske. Det er gode formuleringer der, farverike karakterer og en godt sammensnekret historie. Når det er sagt, er det lenge siden jeg har lest den, hvorfor jeg kanskje vil være av en annen oppfatning i dag.