En gang i tiden leste jeg The Breaking of Northwall – som er bok 1 i denne serien; Beyond Armageddon, eller The Pelbar Cycle – som den også kalles. Bok 1 imponerte så mye at jeg bestilte hele serien i fjor, da den endelig ble trykket på nytt – etter å ha vært Out of Print i mange år.

Serien beskriver livet i Nord-Amerika, cirka 1100 år etter ragnarok. Alt tyder på at det var et nuclear holocaust som utraderte all sivilisasjon og desimerte menneskeheten. De som overlevde strålingen og atomvinteren, samlet seg i distinkt forskjellige stammer, som kjempet for tilværelsen på sitt eget vis. Noen dro langt inn i villmarken og levde som indianere, andre baserte seg på slavehandel om røveri, mens noen bygde byer av stein og gjemte seg bak høye murer og intrikate feller.

The Pelbar Cycle er post-apocalyptic fantasy, ikke så rent ulikt Stephen Kings Dark Tower-serie eller David Gemmells Drenai-saga. I denne boken, nummer to, møter vi Stel, som flykter fra festningsbyen Pelbarigan, fordi han frykter for sitt liv og føler seg urettferdig behandlet. Stel, og Ahroe – som er hans noe strenge kone, er hovedpersonene i dette volumet, og hovedpersonen i bok 1 – Jestak – blir kun nevnt av og til.

Stel, en dyktig frimurer, har giftet seg inn i en meget streng familie og blir derfor dårlig behandlet, fordi han er lavere i rang. Ikke bare fordi han er en mann – for i dette samfunnet er det kvinnene som hersker (kanskje av den grunn at det var mennene som forårsaket verdens undergang for så lenge siden?), men fordi familien hans ikke har så høy status. Stel flykter vestover, inspirert av Jestaks berømte reiser, og møter den ene merkelige stammen etter den andre. Han kommer blant annet over en landsby med bare gamlinger, akkurat som Roland i The Gunslinger.

Bok 2 står seg godt i forhold til bok 1, og serien får en ekstra stjerne for å ha innført nye hovedpersoner i hvert volum. Det blir fort kjedelig når persongalleriet er begrenset. Forfatteren skriver bra, og teksten inneholder få feil. Handlingen er spennende, og beskrivelsen av landskapet Stel reiser gjennom, er levende og fascinerende. Det er selvsagt områder som alle holder seg unna, forbudte områder med ruiner, der ingenting vil gro, og hvis man våger seg ut i disse ødemarkene, blir man syk og mister håret.

Det er tydelig at forfatteren i utgangspunktet bare hadde tenkt å skrive én bok. Da den ble en suksess, startet han på neste, og på slutten av bok 2 legger han inn en cliffhanger – så man skal få lyst til å lese neste. Og det virker!

Konklusjonen er at Williams har skapt et spennende univers med en ny vri. Serien er underholdende og velskrevet, og språket er tilpasset settingen. Etter 1100 år er det meste av moderne teknologi gått tapt, og språket har blitt mer primitivt av samme grunn. Man aner opprinnelsen til mange av de nye ordene, selv om personene som bruker dem, ikke forstår den originale betydningen. Forfatteren har lagt ned mye arbeid i en detaljert samfunnsstruktur som virker fremmed for oss, og både språk og diplomati har en sentral plass. Folk har begynt å samarbeide på tvers av kultur og religion, og veien mot en ny og bedre verden er staket ut.